It made you beautiful

«Diamonds are held under tons and tons of pressure, extremely high temperatures of fire and shuffled under shifting of tectonic plates for a long, long time. Yet when they come out from there and are put on display for their beauty; Does anybody stop to evaluate the diamond based upon all the shit it’s been through and say: ‘Remember that disgusting hole it used to be in? I bet it was hell in there!’ No, people don’t remember where a diamond has come from; They just see the beauty of it now. But it wouldn’t have become so beautiful, you know, if not for all of that. So why should we look at other people, or at ourselves and evaluate them/ourselves based upon their/our pasts? Shouldn’t we forget that? And only see the beauty that is in front of our eyes? Whatever it was, it made you beautiful! And that is what matters.»

– C. JoyBell C.

My heart’s on Mars

Litt av den fine og smårare musikken jeg drømmer meg bort til om dagene. Som jeg skriver til. Som jeg tegner til mens regnet slår mot bakken utenfor stuevinduet. Som jeg leser bøker til. Som jeg tenker til. Egentlig gjør alt mulig til.

No matter how dark the night may get, your light will never burn out

«There are dark days ahead.”

Yes. The darkest.

You will not be able to light enough candles to push away the encroaching of this night.
The dark has its own heavy weight. There is a night sky obscured by impenetrable clouds.
The stars are as impossible to imagine as if they did not exist.

But they are there, lover. They are always there. Shining and exploding and fragmenting into pieces too far away to see. The light moves toward us over countless miles, and even in their eventual darkness, they travel toward us still.

Millions of meteors burn, every day, as they enter the atmosphere. Incinerate and turn to dust. Disintegrate into the finest particles. So that every time you breathe you are inhaling the universe.

Right now, this very moment, your lungs are filled with stardust.

So keep breathing in the stars every time you sing. Stretch in asana and exhale divinity. Know that you are made of this universe and this universe was made for you. The very atoms that have made you whole are formed from stardust. Your light? It’s inborn. Been in you since the beginning before the beginning. Will still be here in the end after the end.

It’s still going to get dark sometimes. The cycle between darkness and light is predictable and necessary and true. We must go deep and explore the murky shadows. We must travel down and dig our fingers into into the earth and discover the root of things. We must dance in the underworld. And we must – and we will and we do – eventually rise again.

But we need to remember, when the shadows lengthen and the nights grow ever longer, that we bring our own light into the darkness. That even when it burns out a star is still a star. And you are still you. And your light is as true and as necessary and as ever present as the North Star that still guides the sailors home.

So do me a favor, love. Know this. No matter how dark the night may get, your light will never burn out.

The incandescence is you. – Jeanette LeBlanc

:Awakenings:

I natt lytter jeg til avslappende musikk og tenker minst tusen tanker.
Jeg tenker på hvor stor verden er. På at jeg ikke burde la andre mennesker få bestemme hvordan jeg skal føle meg. Om jeg bare er et naivt menneske som prøver å lete etter det gode i absolutt alt. På hvor min plass her i verden er.
Jeg tenker på hvor mange oppsparte tårer det egentlig eksisterer i kjertlene innunder øyelokkene mine. At den rareste følelsen jeg har kjent på er følelsen av et dødt menneskes kalde hud mot min egen. En hud som en gang var varm.
Jeg tenker på at følelser ikke er farlig, men at de likevel kan være helt jævlig. At jeg ofte har villet sove fordi at det gjorde for vondt å være våken. At jeg alltid har et smil om munnen uansett hvor fort hjertet mitt løper.
Jeg tenker på de tusen tankene alle menneskene jeg kjenner bærer med seg i løpet av en hel dag. At jeg aldri vil få vite mer enn kanskje bare én prosent av dem. At det er så mye vi tenker og føler kun for oss selv i det stille.
Jeg tenker på at mennesker automatisk tenker samtidig som de snakker med meg. På at jeg aldri vil få vite eksakt hva andre mennesker egentlig tenker om meg når jeg deler en mening eller en følelse. At det er så mye vi tenker på samtidig som vi fører en samtale med noen. Så mye som foregår inni hodene våre uten at vi uttrykker det.
Jeg tenker på hvor mange hjerteslag det til sammen er som vandrer ved siden av hverandre og rundt hverandre i sentrum en lørdags formiddag. Alle med et liv og en bevissthet. Tanker og følelser. Opplevelser og inntrykk. Familie og venner.
Jeg tenker på at mai er de japanske kirsebærtrærnes måned. At jeg gleder meg som et barn til de blomstrer for fullt og gjør sentrum og gatene i nabolaget mitt rosa og eventyrlig. At de er noe av det vakreste i hele verden.
Jeg tenker at det er på tide å ta opp igjen tapte interesser. Jeg vil fotografere. Jeg vil skrive. Jeg vil tegne. Jeg vil alt.

Jeg tenker på at jeg har hatt fire år med høst i hodet, og at hjernen min endelig føler seg klar for sommeren som kommer.

Fem fine pt. 66

1. If you’re reading this: If there’s air in your lungs on this May day, then there is still hope for you. Your story is still going. And maybe some things are true for all of us. Perhaps we all relate to pain. Perhaps we all relate to fear and loss and questions. And perhaps we all deserve to be honest. All deserve whatever help we need. Our stories are all so many things: Heavy and light. Beautiful and difficult. Hopeful and uncertain. But our stories aren’t finished yet. There is still time for things to heal and change and grow. There is still time to be surprised. We are still going, you and I. We are stories still going. – Jamie Tworkowski

2. Most lives are not distinguished by great achievements. They are measured by an infinite number of small ones. Each time you do a kindness for someone or bring a smile to his face, it gives your life meaning. Never doubt your value, little friend. The world would be a dismal place without you in it. – Lisa Kleypas

3. There are a few things in life so beautiful they hurt: Swimming in the ocean while it rains. Reading alone in empty libraries. The sea of stars that appear when you’re miles away from the neon lights of the city. Bars after 2 A.M. Walking in the wilderness. All the phases of the moon. The things we do not know about the universe. And you. – B.T

4. Gossip needn’t be false to be evil. There’s a lot of truth that shouldn’t be passed around. – Frank A. Clark

5. Here is a list of things that feel nice: Bird feathers. The leaves of succulents. A loved one’s hair. Petunia petals. Stones polished smooth by the black depths of the ocean. Very old metal. Very old wood. A one-hundred-year-old book. The knowledge that no one will ever know the terrible things you think on a regular basis. Bumblebees when stroked lightly with your littlefinger. – Author Unknown

Til dere #9

Nå er det jammen lenge siden jeg har vist hvor enormt glad jeg blir for alle de fine ordene dere ofte skriver til meg i løpet av tiden som går, så dette blir et litt langt innlegg. Jeg har gått gjennom så utrolig mange kommentarer, og det har tatt tid. Men herregud, så utrolig fint det har vært å lese igjen. Vanligvis har jeg pleid å linke til de som har blogg i disse innleggene, men jeg har egentlig hele veien vært litt usikker på hva dere synes om det, og nettopp derfor har jeg valgt å gjøre det litt annerledes denne gangen. Jeg synes forresten det er helt utrolig at mennesker som aldri har møtt meg faktisk har tatt seg tid til å skrive så mye fint til meg. Mange av dere har også delt av dere selv, og det er noe jeg setter sånn pris på. Dere virker bare så utrolig bra. Så reflekterte, gode, snille og kloke. Jeg tror kanskje dere er de menneskene jeg ofte drømmer om å møte. Det høres kanskje rart ut, men jeg får en følelse av at jeg skulle ønske jeg kjente dere. Selv om jeg ikke gjør det, er jeg i hvert fall så utrolig takknemlig for at det akkurat er dere som har vært en del av min lille verden her inne, og jeg takker stort for alt av fine ord og tanker og erfaringer dere har delt med meg opp gjennom tidene. Håper dere vet hvor bra dere er, og hvilken stor innvirkning ordene deres faktisk har.

Linn L: Du skriver så mye viktig generelt. Du kan allerede krysse av det ene punktet under nummer 7; utgjøre en forskjell for noen. Du er den absolutt beste bloggeren jeg vet om, og jeg blir like glad hver gang du legger ut noe. ❤

Christina: Fineste Camilla! 🙂 Ingen skriver sånn som du gjør. Blir like glad hver gang jeg klikker inn og det er postet ett nytt innlegg. Håper det går bra med deg. ❤

Martha: Fantastisk ærlig og berørende innlegg. Tusen takk for at du deler. Og her et et hjerte til deg for alt du er og har blitt <3. Jeg kjenner deg ikke, men å lese bloggen din gir meg mye som jeg ikke finner andre steder. Og at du deler sånn som dette vil nok være veldig godt for de som gjerne har opplevd noe lignende – at de ser at det kan gå bra med en som menneske til tross for vanskelig bakgrunn. Klem.

Toyni Erica: Du er fantastisk, på alle måter ❤ Du kan si hva du vil, og ingenting vil gjøre deg mindre fantastisk.

Veronica: Jeg elsker denne låta, fra the very beginning! På samme måte som jeg elsker bloggen din og alt du skriver/legger ut. Når jeg har kaos i hodet, prøver jeg å finne svar på bloggen din, selv om det kanskje høres rart ut er det alltid noen ord som hjelper å lese!! ❤

Stine: Hei Camilla. Ville bare si at jeg syns du skriver utrolig bra, og deler så mye fint og inspirerende. Du gjør en forskjell. Håper det snart kommer et nytt blogginnlegg 🙂

Åshild: Dette er min absolutte favorittblogg! Jeg håper virkelig at det kan komme et nytt innlegg snart, jeg sjekker like håpefullt nesten hver dag. <3<3<3

Linn L: Åh, jeg tenkte akkurat på deg her om dagen, Camilla! Jeg tenkte på at jeg syns det er så trist at du aldri skriver noe på bloggen lenger, eller poster noe på instagram. Men nå skjønner jeg jo hvorfor ❤ Det gjør meg virkelig vondt å lese teksten din, å vite at du har det vanskelig. Kunne ønske det var noe jeg kunne si for å få deg til å føle deg bedre, men jeg vet ikke hva. Bare vit at du som menneske inspirer meg, og at du gleder meg hver gang du poster noe. Du er helt unik! Håper du snart ser solen i horisonten ❤

Martha: Elskerelskerelsker disse innleggene dine! De gir meg en fantastisk start på dagen 🙂

Adromia: Åh, Camilla ❤ Jeg sender deg mange gode tanker, og legger igjen en av mine favoritt-tekster her, som du delte for lenge, lenge siden. Og husk kjære deg, at man er alltid litt sterkere enn hva man selv tror – og at lyse dager kommer tilbake når man MINST forventer det. Hold ut ❤ «Think of something really hard you’ve had to go through in the past. Well, you survived it. You’re alive aren’t you? Think about THAT the next time you’re going through a really hard time. You’ll pull trough. You’ll survive. You are strong. Your skin may tear, and your bones may break, but your soul – Your soul can never be irreversibly damaged!»

Regine: Å, fineste du!! Beundrer ditt mot. Så fint å lese at du klarer å ta vare på dei gode stundene og fortette å se framover trass i all motgang!! Skulle ønske eg kunne gjøre noko for deg, ønsker deg alt godt ❤ God klem!!

Elise: Etter et langt avbrekk fra bloggverdenen, kom jeg plutselig til å huske på bloggen din – og etter et par søkeord på google klarte jeg heldigvis å finne den igjen. Nesten vanskelig å sette ord på, men du skriver bare på en måte som treffer meg i sjelen, og inspirerer så til de grader. Føler jeg går inn i et annet univers, og elsker hvordan det varierer fra alt fra personlige innleggg, inspirerende ord, fine bilder til anbefalinger innen musikk, bøker og i det hele. Håper du fortsetter å skrive for alltid, for du har virkelig et talent. Føler nesten det er noe magisk over ordene dine, man blir bare dratt inn i det. Bloggen din var et stort lyspunkt i en tid da jeg hadde det veldig vanskelig, men også nå, som jeg har det bedre, kjenner jeg bare hvordan bloggen din rører ved noe i meg. Ønsker deg alt godt!

Lisbeth: Herre. Jeg er så glad for at jeg ramla over akkurat dette innlegget i dag. Trengte mange av disse ordene. Takk!

Caroline: For et sterkt, modig og ærlig blogginnlegg du har skrevet. Tusen takk for at du deler, jeg tror det kan være nyttig både for deg selv og mange av dine lesere. Opplever deg som et utrolig godt og flott menneske, og ønsker deg bare det beste fremover! Dessuten må jeg si at bloggen din er kjempefin, skal helt klart følge deg videre. Heier på deg!

Pernille: Wow. Jeg liker deg og bloggen din så innmari godt, du virker som et tvers gjennom godt, åpent, ærlig, sensitivt og reflektert menneske. Takk for at du deler dette, selv om det var vondt å lese, og helt sikkert vondt å skrive. Det er ingen tvil om at du er veldig veldig sterk. Masse kjærlighet til deg!

Isa: Hver gang jeg har det vondt med meg selv, kommer jeg innom bloggen din. Blar i arkivet og leser alt det fine du har postet. Du er en stor inspirasjonskilde for meg 🙂 Tusen takk.

Linn L: Det er sterkt av deg å dele dette om ditt liv, Camilla. Du framstår for meg som en veldig reflektert og sterk, og ikke minst POSITIV, person! Selv etter du har vært gjennom så mye vondt, så vender du det hele til hva du er takknemlig for. Det tror jeg er en av de sterkeste personlighetstrekkene et menneske kan ha! Kall det gjerne et overlevelsesinstinkt, men dog er det ikke alle som klarer det. Jeg beundrer deg som orker og vil dele dette med leserne dine! Og jeg håper du fortsetter å være positiv og så flink til å se de lyse sidene i livet, som du allerede er ❤

Ida Martine: Dette var så fint at jeg fikk tårer i øynene i engelsktimen.

Silje: Wow, jeg har ikke ord. Kreds til deg for at du åpner deg opp på denne måten og er så ærlig og sårbar, men samtidig så sterk. Vet liksom ikke helt hva jeg skal si.. Jeg er glad for at du har hatt en person som har bært deg gjennom. Du virker som en utrolig sterk og god person, Camilla – det skinner gjennom på måten du skriver. Du er fantastisk. Fortsett å skriv, det har du virkelig talent for. Du har mange tanker og følelser som er viktige. God klem!

Reidun Beate: Ååå så fint. Dette trengte jeg virkelig! Har bestemt meg for å ha en fin og glad dag, så dette passet meg utmerket 😀 Ønsker deg en fin dag også Camilla! 🙂

Adromia: Camilla, du skriver så vanvittig vakkert. Man kan ikke si at det er fint å lese en tekst som omhandler dette, men du får budskapet frem på din egen vidunderlige måte! Jeg tenker at folk som er/har vært i lignende situasjon finner god trøst i disse ordene dine. Jeg liker fokuset ditt på det positive, i ettertid. Der tror jeg nøkkelen ligger til det meste i livet; hvordan man velger å ta ting. Jeg håper på, og ønsker det aller aller beste for deg! Jeg kjenner deg jo ikke, men føler at jeg likevel gjør det litt, gjennom bloggen, og tenk for ei fantastisk dame du nå er. Du er talentfull, vakker(på alle vis), ærlig og ikke minst; sårbar OG sterk. Den siste kombinasjonen er det ikke alle som får til å balansere rett og slett(meg selv inkludert). Nå er det jo ei stund siden jeg har kommentert her, men da jeg leste dette MÅTTE jeg bare. Du er en av mine favoritter på det Oh store Internett, du!! Formidlingsevnen din er virkelig noe jeg beundrer, og jeg simpelthen ELSKER å lese det du velger å dele med oss. Takk for at du tar deg tid til å by på deg selv – det betyr nok mye mer for mange enn hva du noen kan forestille deg. Jeg håper virkelig at du har det bra i livet, og at hjertet ditt holder ut alt det har godt gjennom ❤ Stor elektronisk klem(ehe..) fra meg!

Pernille: Du virker som en fantastisk person, og det høres kanskje teit ut, men jeg skulle virkelig ønske vi kjente hverandre i virkeligheten. Du kommer deg gjennom hva som helst!

Ida: Jeg sitter her og leser til eksamen da jeg bestemte meg for å ta en liten pause og lese litt blogg. Og etter å ha lest dette lukket jeg øynene, tok et dyyyyypt åndedrag og tenkte på ting som gjør meg glad. Og så åpnet jeg øynene og smilte. Så deilig! Og så lett var det faktisk 🙂 Kjempefin og inspirerende blogg – som alltid!

BartineM: Enig! Du er vakker Camilla! Så elegant og levende.

Micha: rå tekst! jeg er en av de jentene som tegner enhjørninger, regnbuer og griser med maling hver dag. Jeg går med hjerte ring, lager meg matpakke med brødskiver som er formet som stjerner og rommet mitt ser ut som en barnehage. Jeg valgte å gå bakover i hjertet mitt å fant fram til den virkelige jeg. barnet jeg er. og barnet jeg alltid kommer til være. Jeg føler meg som verdens heldigste jente som kan dra på jobb for å henge med vennene mine. med hånden på hjertet så er de kuleste og beste vennene mine under 10 år. fordi de aldri dømmer, de bare lever dag for dag, og inspirerer. hverdagslykke. Jeg ga hjertet mitt bort til dem og de valgte å gi meg sitt. fint, ja man lever i en annen verden. så fort man setter foten der ut blant haiene og all mas mister man hjertet sitt og hvem man virkelig er.

Veronica: Så fint skrevet Camilla! For noen kan for mye motgang ødlegge ens liv, mens andre blir sterkere av det. Jeg tror du er en supersterk jente som takler det meste og som aldri gir opp 🙂 Du klarer å se det fine i livet sitt og sette pris på de små tingene, og med det så kommer du langt 🙂

Ida: Dette fikk meg til å gråte og smile på samme tid. Tusen takk for dette innlegget, jeg trengte det virkelig.

Isabella: Jeg blir så glad av å være innom bloggen din. Den er så utrolig fin. Aner du hvor mye hvert av innleggene dine inspirerer meg? Har bladd gjennom bloggen din i bortimot en time nå, drømt meg bort i det du skriver og deler. Lyttet til musikk og studert fine bilder. TAKK for at du deler så mye.

Ingvild: Herregud. Dette var heilt fantastisk nydeleg! Tenk at ord og bilete kan vera så sterkt! Takk.. ❤

Linn L: Hvordan du klarer å ende dette innlegget såpass positivt, gjør at jeg bare beundrer deg enda mer, Camilla (og den lista var ganske høy fra før av, kan du si). Det gjør meg vondt å lese at kroppen din ikke har det noe bra, og jeg håper virkelig du vil føle deg bedre snart. Det du beskriver over høres særdeles lite godt ut. Når det er nevnt så håper jeg du får det bedre med både det fysiske og det psykiske, for skrivingen er jo en slags terapi. Og den terapien du utgjør er med på å inspirere alle oss som hele tiden venter på nye innlegg fra deg ❤ God bedring!

Ida: åh, dette gjorde meg så glad i hjertet mitt! utrolig fint.

Cecilia: Jeg skriver også til deg for å fortelle deg at jeg kom over bloggen din på venninen min sin blogg, Gaamedmeg og jeg falt pladask. Jeg lånte en flott tekst du hentet fra Zayn Malik-nydelig. Og så måtte jeg tipse mine få lesere om bloggen din også, ved flere anledninger, for den er så vakker. Den traff noe i hjarterota mi. Stå på videre, fortsett å inspirer og fortsett (kun litt) med insomniatendenser. Hilsen Cecilia, aka Tilbakestående Rømmegrøt.

Andrea Alexx: Så sabla fin. Takk for at du er deg! ❤

Sunniva: Takk for at du tar deg tid til å dele slike fine tekster og bilder med oss<3 Å trykke seg inn på bloggen din er alltid en fornøyelse, true story! Måtte du blogge for alltid!:-D

Juul: Det har eg gjennomtenkt veldig mykje og som eg såg andre kommentarar så var det dette innlegget eg trengde å lesa. Satsa på det eg vil mest, sjølv om det kanskje blir vanskeleg. Spesielt viss du har ein ved din side som du helst vil sjå kvar dag, men meir er den heimakjære som likar seg heima og ikkje vil dra med meg ilag. Likevel elskar eg denne gutten, og eit liv skal det bli med han. Men mine drømmar, dei skal bli realisert. Eg vil sjå tilbake på livet mitt med glede, le over alt eg har gjort, smila over opplevelsene og ikkje få eit typisk A4-liv. Takk for nok eit nydeleg innlegg som satt tankane i gong igjen om alle mine ønskjer og draumar.

Karoline: Åhhhh, jeg har savnet dette. Denne bloggen. Med disse fine bildene, alle fine tekstene dine og inspirasjonen du sender ut. Herlighet, du er bra.

Toyni: Jeg blir så glad av å lese det her Camilla, og jeg kan med hånden på hjertet si at dine drømmer ikke er teite, eller uoppnåelige. Jeg gleder meg til å følge deg, og å se resultatet. Og jeg håper vi møtes et sted på veien! ❤ Jeg kjenner meg sååå utrolig igjen i det du skriver, og jeg har såå troen på deg!

Lily: Herre jesus for en nydelig tekst! Hele bloggen din er bare vakker og fin og perfekt, jeg kunne scrollet nedover i timesvis! Denne teksten var så motiverende og inspirerende, så godt å lese nå når jeg for alvor begynner å kjenne på den følelsen “Hva gjør jeg? Hvor skal jeg i livet?” Bloggen din er herved lagt til i Bloglovin’ og nettadressen lagret i hjernen, gleder meg til å komme tilbake hit mange, mange ganger 🙂

Elin: Vakre bilder og fine ord som alltid:) Elsker bloggen din på denne måten, man føler seg alltid i så god stemning ved å besøke den:) Ha en god helg:)

Kine-Michelle: Jeg er merkelig stolt av deg Camilla, for selv om jeg ikke kjenner deg, så føler jeg at vi kjenner hverandre litt. Og du vet hva du vil. Og du gjør det. Og det gjør meg enda mer sikker på valget mitt. En annen ting jeg vil si er takk. Takk for alle vakre kommentarer. Du aner ikke hvor mye de betyr.

Micha: drømmer gir en virkelige sommerfugler og hjertesmil. følg magefølsen din, lukk ørene for de som vil grave ned drømmene dine i domme ord. De som drømmer lever for noe, tror på noe, kjemper for noe, er noe. Jeg vet at du kan, du KAN gjøre hva du vil, bare du tørr å satse. og det tørr du. ta på deg enhjørning-hornet ditt å gå ut å fly. fly fly fly dit hjertet ditt banker mest.

Elise S: Ååå fy søren dette var fint å lese. Elsker bloggen din, fine Camilla – stå på videre. Du er sterkere enn alt! ❤

Juul: Ååhh, små kriblingar som symjar rundt i heile kroppen mens eg les dette fine innlegget. Du er så ubeskriveleg flink til å ordleggja deg, velja ut akkurat dei rette orda som inspirerer så hemningslaust mykje at eg får lyst til å ødeleggja noko med mitt smil kvar gong eg les noko her inne. Du er fantastisk, husk på det. Og den gutten, vennen, jenta, eller kven det nå vil vera, vil komma ein vakkar dag. Når du minst ventar det. Når du mistar motet litt, då finn du han. Lykke til med ditt liv, og ver klar over at eg les dine utsnitt, ser på dine unike bilete og smiler, blir tankefull og får ein heil annan forståelse av alt enn eg allereie har. Du er så fin.

Micha: fyverkeri i hjertet, takk! Fineste bildene og de beste ordene. Ha en super fridag videre 🙂

Eline Hansen: Herregud, du skriver så utrolig fint! kan bla lengre og lengre bak i arkivet ditt. og jeg sitter igjen helt målløs av både tekst og bilder. Fått inspirasjon til å fokusere på de bra tingene i uken, de innleggene dine er så fine! Bloggen din er rett og slett nydelig.

Mathilde: Elsker søndager, og det å titte innom her å lære kanskje litt mer om livet, og seg selv.

Juul: No sit eg her og hadde skrive ein fin kommentar om kva eg følte når eg leste dette utruleg fine innlegget. Du veitt akkurat korleis ein skal fortelja, ordleggja og seia det ein av og til ikkje får satt ord på ting. Eg sit ofte her inne og ser på de fabelaktige bileta, dei inspirerande tekstene og alle de fine orda du skriv her. Eg smilar meg gjennom fem fine punkt, ler meg gjennom innlegg der du skriv om kjærleik der eg gjenkjennar meg sjølv så utruleg mykje. Du er så flink, og jeg skjønner ikke kor du får nokon av dine ord frå, dei er så fine. Du inspirerer, og den personen som du snakkar om her vil komma ein dag, når du minst ventar det. Du er fin og inspirerande, husk det. Akkurat som du sa at me skulle huska på at me var praktfulle, der er du og. Eg likar meg her og følar eg kjem heim kvar gong eg les dine ord. Tenkte å gå innom biblioteket imorgon for å spør etter Johan Harstad, på grunn av deg.

Toyni: DU ER flink nok, god nok, bra nok ❤

Hanna ST: hellemåne du er så fantastisk flink. åh kan ikke beskrive min kjærlighet for bloggen din. klem<3

Susanne Reselli: det der var himla fint og jeg fikk det litt godt inni meg av dette ❤

Isabella: Jeg er så lykkelig nå. JEG FANT NETTOPP EN UNIK BLOGG! Jeg oppdaget bloggen din først nå i dag, og skjønner ikke at jeg ikke har sett deg før! Akkurat nå er jeg veldig takknemlig over å ha snublet over bloggen din, for jeg ser med en gang at den er UNIK – DU ER UNIK. Det er bloggere som deg som inspirerer meg. For et fantastisk innlegg! Du skriver så fine, inspirerende ord – og dette kan jeg relatere meg altfor godt til. Som deg er jeg heldigvis optimistisk og vet at en dag – så vil jeg møte den rette, og da vil all ventingen være verdt det. Likevel kan det være litt vanskelig å holde fast ved den tanken om at han finnes, så tusen takk for at du minte meg på å holde håpet oppe. Bloggen din skal jeg fortsette å lese, for jeg kan se med en gang at den er verdt masse ekstra oppmerksomhet 🙂

Ragnhild: Åh, NYDELIG! Jeg blir helt bergtatt av det du skriver, jeg lever meg inn i en helt annen verden! Jeg håper virkelig du bestemmer deg for å gi ut bøker en dag, for jeg vil veldig gjerne lese mer! Vakkert, rett og slett.

Susanne Vedvik: Wow! Jeg har sagt det så mange ganger til deg! Jeg vet ikke hvilke andre ord som kan beskrive slik skjønnhet du klarer å formidle gjennom ord, det er så vakkert, så sårbart og så ekte. Jeg er så forelsket i bloggen din og ordene du legger tiden din i å dele med oss. Du er så flink, Camilla! Ta det skikkelig til deg, dette kalles talent ❤

Frida: Dette er så fint skrevet at jeg ikke har ord. Sitter med tårer i øynene, du ga meg det håpet jeg har lett etter lenge. Tusen, tusen takk<3

Linn L: Jeg er så misunnelig på hvor flink du er til å sette sammen ord med bilder! Jeg vet jeg gjentar meg selv hver gang du poster noe nytt på bloggen, men jeg føler du fortjener å vite hva du får ut i andre med innleggene dine! Du har en helt egen evne altså. Du skriver så fint, så ærlig, så sårbart- men fortsatt sterkt!, og du skiller deg ut fra alle andre blogger. Hver gang det er du som dukker opp i min bloglovin så blir jeg glad, for da vet jeg at jeg blir inspirert. Ente med tekst, eller med musikk, eller med bilder- eller med alt på en gang. Duuuu altså<3

Siv: ÅH. NYDELIG!! JEG HAR HÅP!!!!!

Arita: Er så glad i bloggen din. Gleder meg til å lese hvert nytt innlegg!

Veronica: Jeg har ikke ord for hvor fint du skriver. Hvor nydelig du utrykker deg og hvordan jeg nesten kjenner at tårene begynner å trille når jeg leser setninger som treffer meg på en eller annen måte. Du har en gave, akkurat som meg, og du bør bruke den! Da jeg var 18 år skrev jeg ned en følelse. Om hun som tok hånden min og danset med meg på en brygge og om det mørke teppet som skygget veien for meg i blinde. Om å danse og elske i stille stunder og om ulykkelig kjærlighet. Om besettelse og kjølige høstdager. Det ble min første roman: La Oss Danse og den banet min vei for fremtiden! Jeg håper du vil gjøre noe av det samme en dag:) I så fall skal jeg være en av de første til å kjøpe den ❤

Sølvi: Snublet over bloggen din i sene nattestimer, og du traff meg rett i hjertet. Sjelden jeg legger fra meg spor i kommentarspaltene, men måtte fortelle deg at jeg kommer innom igjen og gleder meg til å se hva du har funnet fram!

Siv: Si i fra om du vil skrive brev med meg en dag, ❤ ps. fine bilder og tekst og alt sånt, du kan dette, du!

Martine Næss Sorthe: Du skriver bare helt… underbart. Som man sier på svensk. Jeg sitter her og prøver å finne ord på mitt eget liv og følelser. Men du beskrev de så godt. Takk, Camilla. Og jeg vet ikke om det holder, men jeg håper denne setningen hjelper deg: “jeg forstår deg.”

Kine-Michelle: Jeg sitter på nattevakt og skulle bare lese gjennom alle blogginnleggene jeg ikke har rukket å lese de siste ukene. Og nå sitter jeg her og gråter for du har klart å få ned det jeg har inni meg, men ikke får ut. Du skriver så ekte, nært og vakkert! Dette innlegget hjalp. Jeg ønsker deg alt godt Camilla.

Toyni: Du er herlig 😀 Jeg har kost meg veldig med å snakke med deg i det siste, utrolig koselig å lære deg å kjenne ❤

Sunniva: Spesielt nå, var det veldig fint å lese bloggen din ❤ Er ei stund siden jeg har vært innom her, da jeg er litt off i både data-verden og den virkelig verden… En fordel med å komme tilbake til dataverden er hvertfall å bla seg gjennom masse nydelige innlegg skrevet av deg. Takk:-* Ha ei fin påske, fine deg ❤

Veronica: Ubeskrivelig vakkert og beskrivelsen av en følelse jeg kjenner meg veldig igjen i om dagen. Lytt til naturen, organer og pusten så kanskje kommer inspirasjonen tilbake og fyller tomrommet ❤

Elise: Åh, personer som deg som kan skrive så fantastisk godt er gull verdt for litt ensomme sjeler! 🙂

Micha: Jeg fikk frysninger fra tærne helt ut i fingertuppene. Takk for at du klarer å sette ord på følsen jeg sitter inne med, men ikke klarer å forklare. Uten inspirasjon hadde hjertet mitt vært knust. Og det beste er når man skjønner hvorfor man er her på jorda, nettop for å være kreativ. og ja man er hele tiden på jakt etter noe som gir en hjertebank & sommerfugler i magen. Det hjelper ikke å hele tiden være på jakt etter NOEN som gir deg sommerfugler. Men det er deg selv, inspirasjonene og de kreative studene som er verdt å jakte på. Da har du hvertfall valgt det selv og det er ikke som kan ta hoven å fange sommerfuglene du en gang hadde i magen å sette de i glass. friheten og gleden blir borte og tilsutt dør de ut. Jeg har gitt opp jakten på noen og funnet meg selv, den jeg vil være og hva jeg vil ha i livet mitt. kreativiteten.drømmene. inspirasjonen. magien // se det store i det små tingene har blitt en leve regel for meg. takk.

Marita Gundersen: So true ❤ Dette er ord jeg trenger å høre/lese på de tunge dagene 🙂 God helg, Camilla 🙂

Annemarie: Dagen min blir alltid bedre når jeg leser disse sitatene 🙂 Ha en fin dag Camilla! 🙂

Kine-Michelle: Jeg skal ta vare på denne teksten. Ta vare på den til dager som nå. Hvor jeg trenger noe vakkert for å komme meg opp, og videre. Ut av gropen, ut av fellen. Den hjalp nå. Jeg tror den vil gjøre det igjen. Takk!

Kake: Måtte lese denne flere ganger, og begynte å gråte til slutt. Nydelig skrevet. Takk!

Carina: Tankevekkende innlegg! Som de andre her kommenterer, drømmer meg virkelig bort her inne! Hver gang jeg klikker meg inn på bloggen din kjenner jeg meg sånn igjen i hva du formidler av tekst, musikk og bilder. Klisjé, men sant – dagen er virkelig ikke den samme uten et besøk her inne. ♡

Marita Bråten: Den innsikten du har er virkelig helt utrolig! Rett og slett fantastisk.

Maria Helene: Da du akkurat skriver så flotte tekster som du gjør, og finner så fine bilder som du gjør. Jeg setter iallefall veldig stor pris på det du har å komme med innen bloggverdenen din. Da du er en av de bloggene som får meg til å tenke og hjelpe å sette ting i perspektiv. Bloggen din har forhåpentligvis vært med å lette litt på trykket ditt å dele dine tanker og meninger med oss? Jeg setter ihvertfall pris på det. Jeg ønsker deg alt godt 🙂

Hilde: Synes det er så utrolig fint å lese bloggen din, Camilla. Du får tankene mine til å spinne, og jeg blir sittende å drømme meg langt bort i timesvis. Fantastisk. Ønsker deg en fin og fredfull jul! Hilsen en fornøyd leser

Marita Gundersen: Så flott og reflektert innlegg, Camilla 🙂 Du vekker virkelig oppmerksomhet mot ting som er viktig her i livet. I lengden er det VIRKELIG det som er inne i hjertet til personer som teller!

Synne: Hver gang du skriver et innlegg som dette, sitter jeg igjen med tårer i øynene og du har rørt meg ved hjerterota! Det du skriver er så utrolig sant og du skriver presist hvordan man føler seg. Du er bra! I verden burde det vært flere som kunne skrive like bra, reflektere over situasjoner og øyeblikk sånn som du gjør! Du er et virkelig godt forbilde! ❤

Hannah: Du er, for lack of better words, jævlig flink til å skrive.

Johanna: Åhh, tusen takk for at du delte dette diktet! Det er eit av dei finaste og klokaste dikta eg veit om. Første gang eg høyrte det fekk eg det på eit kort frå naboen min som nokre månader seinare døydde av kreft. Dette diktet minner meg om ho, hennar stå på vilje, styrke, mot og klokskap. Dette diktet har trøsta meg i mange tunge stunder. Igjen, tusen takk for at du delte! God helg 🙂

Helene: Når jeg trenger noen til å peke ut ting som er bra med livet, fordi jeg ikke har det så bra så går jeg alltid inn på din blogg, og ser på disse innleggene. Tusen takk, jeg trengte det virkelig i dag ♥

Linnea: Du har en fantastisk inspirerende blogg!! ikke engang vurder å legg den ned, den betyr så utrolig mye for meg. Jeg elsker bildene du legger ut, listene om bra ting som har skjedd i det siste og utsagnenede vise ordene fra kjente folk. Tusen takk for at du lager en helt fantastisk blogg som lyser opp min til tider meningsløse hverdag!!

Karoline: Du er helt og holdent fantastisk. Håper menneskene rundt deg verdsetter deg himla høyt – og litt mer.

Malin: For meg, og mange andre betyr bloggen din kjempe mye! Du skriver alltid noe som vi kan kjenne oss igjen i, og i dagens bloggverden handler nesten alt om dagens outfit, party og ting som jeg ikke finner interessant i det hele tatt. Men du Camilla skiller deg veldig ut i fra andre blogger, på en veldig positiv måte. Det er kun din blogg jeg virkelig tar meg tid til å lese. Skjønner godt at du blir sliten, og kanskje mister inspirasjonen i blandt. Ta deg litt fri fra bloggen, gjør noe du ikke har gjort før, ta vare på deg selv, tenk andre tanker og utvid horisonten din. Da skal du se at inspirasjonen og skrivelysten kommer tilbake. Håper at du fortsetter å blogge! Klem!

Reidun Beate: Sitter og gråter her nå.. Dette innlegget og disse ordene trengte jeg idag..

Kristine: Hvert innlegg du legger ut er så unikt og inspirerende, og jeg drømmer meg alltid bort i det du skriver, de sitatene du poster og bildene! Fortsett med originale og annerledes bilder og temaer, og fortsett å skrive tankene dine – det er så mange som deler de samme bekymringene og tankene som deg.

Amalie: Åååh så fint, Camilla! Dette gjorde at jeg ser litt lysere på blåmandagen min! 🙂 hehe

Maria Helene: Åh, Camilla. Jeg liker virkelig blogginnleggene dine. De får meg virkelig til å tenke, tenke på skikkelige og viktige ting, akkurat som dette. En flott inspirasjon 🙂

Stine: Hei Camilla, jeg har lest bloggen din en stund nå, men aldri kommentert, og hvorfor vet jeg virkelig ikke. Men nå som du lurer på å legge ned bloggen kan jeg jo fortelle hvorfor jeg liker den så godt. For det første så skriver du utrolig bra, og bildene du legger ut er kjempefine. Jeg er helt sikker på at det er flere enn meg som får inspriasjon og håp av å lese bloggen din. For det andre liker jeg godt innleggene om “wanderlust” og reiser, fine ting med uken som gikk og ikke minst “fem fine”, for merkelig nok pleier alltid quotes’ene å passe til det jeg tenker på for tiden. Ønsker deg en fin uke, og håper virkelig du finner inspirasjon og lyst til å blogge igjen.

Marita Gundersen: Slike ord som dette varmer i tider man føler seg nede. Føler at denne beskrivelsen av hva det vil si å være sterk passer utmerket 🙂 Finnes så mange sterke og flotte mennesker i verden 🙂

Veronica: Du har rett!! Denne dagen har vært helt forferdelig, men din blogg gjør at ting blir litt lysere 🙂 suddently!!

Line: Jeg virkelig elsker bloggen din, og har lest den så lenge jeg kan huske! Dette er definisjonen på en ordentlig blogg! En ekte og ærlig blogg, om følelser, livet og drømmer. Du har hjulpet meg videre i livet da jeg var på bunnen, og jeg vet at du vil hjelpe flere bare ved å fortsette som du alltid har gjort: med å legge ut vakre bilder og sanger som folk kan drømme seg bort i, tips og triks til hvordan en kan se bedre på livet, hverdagen din og hvordan du takler det å være Camilla Didriksen! Du er inspirerende!

Karoline: 361. Deg, for at du er slik du er, og denne bloggen, fordi den er min favoritt #1.

Emeline: Bloggen din er virkelig en av mine største favoritter. Jeg blir så glad og inspirert hver gang jeg er innom. Det er mye jeg liker veldig godt med bloggen din og jeg har blitt så glad i den – mye av grunnen er jo at du virker som et utrolig herlig menneske! Håper du føler deg mer inspirert fremover, for bloggen din inspirerer ihvertfall meg veldig ❤

Thea i London: TAKK for disse. de får meg til å smile. Jeg skal lagre hele listen din og ha den for en “rainy day” 🙂

BartineM: Fantastisk skrevet. Takk for det Camilla, på en ellers allminnelig dag i mitt rutine liv rett før eksamen, er slike innlegg som kan få meg til å tenke, gull verdt. Elsker at du har funnet inspirasjonen igjen! Stå på idag. 🙂

Helene: Ville bare kommentere og si at jeg er helt fulstendig forelsket i bloggen din, du gjør en fantastisk jobb! En av de fineste og mest inspirerende bloggene jeg vet om ♥

Amalie: Du har et meningsfylt liv; du gir så utrolig mye mening til mitt liv, du inspirer meg til å leve livet å gjøre akkurat slik jeg vil og det må jo bety noe. Uten at du vet det og uten at vi kjenner hverandre veldig godt så har du gjort så utrolig mye med livet mitt gjennom denne bloggen. Jeg har gått fra å være “livløs” (uten at jeg så det selv) og et utrolig kjedelig menneske til å virkelig LEVE livet mitt, gjøre det beste ut av hver dag og elske alle menneskene jeg har i livet mitt. Alt det du gjør med livet mitt og sikkert mange andres liv også gir ditt eget liv så UTROLIG mye mening selv. Det at du har forandret meg fra et utrolig kjedelig og for å være ærlig ganske negativt menneske til det jeg ser på meg selv som i dag, det sier mye mer om DEG enn om meg. Du er så fantastisk, Camilla. Du gjør denne bloggen så utrolig bra, dette er virkelig noe du kan og noe som gir livet ditt mening. Om ikke du gjør alt du kunne ønske du gjorde med livet ditt, så gjør du iallefall noe. Og det du gjør Camilla, det gjør du så forbanna bra! Jeg ser på meg selv som et utrolig mye bedre menneske per dags dato enn hva jeg gjorde for 3 år siden, og Camilla, du er en stor del av det som har fått meg her. Og det fortjener du virkelig å høre, på hver dårlig dag du har så har jeg lyst til å fortelle deg det 🙂

Arita: Dette må være et av de beste innleggene jeg har lest. Du har så rett. Innlegget ditt fikk meg skikkelig til å tenke.

Eva B: Din blogg er for meg like særegen, like spesiell, like sterk, like fin, like verdifull – og jeg beundrer ditt arbeid.

Malin: Jeg synes at det er trist at du føler det sånn. Kjære deg, du må vite at ditt liv ikke er meningsløst. Du må love meg å ta til deg alle gode ord som blir skrevet til deg her på bloggen din. Det at jeg får et innblikk i dine tanker og følelser, er for meg gull verdt. Fortsett å gi av deg selv, for du har så ufattelig mye å gi til andre – selv om du ikke føler det selv. Det er vanskelig å finne mennesker som deg. Hvorfor vokser du ikke på trær??

Karoline:❤ ❤ ❤ Du er sterk og fin og bra og god! Hilsen en som kan forstå litt.

Tusen millioner takk. ❤ Det at andre mennesker kan bli glad eller begynne å gråte fordi at de synes jeg skriver bra er helt enormt. Det er egentlig altfor stort til å ta til seg. Så utrolig uforståelig for min egen del. Likevel setter jeg sånn pris på det. Kommentarene deres kan nok påvirke langt mer enn dere tror. For meg kan det bety et smil fremfor en tåre dersom jeg får så fine ord i min retning på dårlige dager. I alle disse innleggene jeg har laget over tid ligger det egentlig en oppkrift på hvordan gjøre en dårlig dag om til en bra en. Det er egentlig bare til å lese ordene deres om og om igjen.

Death ends a life | Not a relationship

Jeg har siden sist for første gang i mitt liv opplevd å miste et menneske til den altfor store og rare døden. Det er noe av det mest surrealistiske jeg har opplevd, og det er så rart at noen som alltid har vært der aldri mer skal sees eller høres eller snakkes med igjen. Det føles ganske uvirkelig at et tenkende og følende menneske plutselig bare ikke er mer. Det eneste som er igjen på jorden etter vedkommende er litt aske, eiendeler og dine egne minner som du prøver å holde fast på og huske nøyaktig sånn som de var. Det er så rart å tenke på at man den ene dagen kan styre kroppen sin, tenke tanker og kjenne på følelser, mens man den andre dagen ikke kan utføre noen av disse handlingene lenger. At et menneske med en personlighet, tanker, følelser, minner, erfaringer, et helt liv bak seg, får plass i en urne under jorden og ikke lenger eksisterer. De er bare borte. De finnes rett og slett ikke lenger, annet enn i hjertene til de etterlatte.

Et dødsfall bringer med seg mye sorg, og det at du aldri mer skal få se et menneske eller dele noe med vedkommende igjen er utrolig rart og trist å tenke på. Sorgen over å ha mistet vedkommende er sterkt tilstede, men det er også en god del andre tanker og reaksjoner som er naturlig at et dødsfall kan fremkalle. For meg ble det meningsløsheten. På to ulike måter. Først kjente jeg veldig på det at alt mistet sin hverdagslige mening i møtet med døden. Jeg begynte rett og slett å tenke over meningen med livet. Klisjé og typisk, men sant. «Hva i all verden er meningen med alt når vi likevel bare skal dø og glemmes? Hva er det vi stresser sånn gjennom livet for? Det vil jo ikke ha noen betydning når vi en dag forsvinner. Hva er vitsen med å leve når vi likevel bare skal dø? Når det etter vår død ikke spiller noen rolle hva vi gjorde i tyveårene eller sekstiårene? Når minnene våre er like død som det vi selv er? Hva er da vitsen?» Det begynte som et slags hva-i-alle-dager-er-vitsen-med-å-gjøre-noe-som-helst. Veldig følelsesstyrte, mørke og destruktive tanker som ikke bør få sette seg for godt fast i en. Heldigvis tok det ikke lang tid før meningsløsheten tok en litt annen vending.

Det var som om jeg fikk en slags oppvekker. Jeg så alt så klart og tydelig. Jeg prøver jo å være litt bevisst på livet og døden også til hverdags, men jeg har aldri kjent på det så sterkt tidligere. Det er ikke det samme å se for seg og tenke de tankene til og faktisk føle de så intenst etter at du for første gang har mistet noen til den store døden. Jeg fikk virkelig kjenne sterkt på det at livet er her og nå, og kanskje ikke i fremtiden. At livet er skjørt. At livet vil ta slutt. At det egentlig kan det når som helst. At det er viktig å prøve og bruke det riktig og tilbringe tiden sin med de riktige menneskene så lenge man har det. Og med riktig så mener jeg egentlig bare å gjøre det som gjør en glad og som man har lyst til, og ikke minst omringe seg med de menneskene som vil en vel. Jeg har jo alltid hatt enormt vanskelig for å stå opp for meg selv, og også alltid latt de feile menneskene for meg få lov til å utnytte og behandle meg veldig dårlig, men det forandret seg litt. Det var aller sterkest i begynnelsen, men det sitter fortsatt godt i, og det vet jeg det vil gjøre lenge. Jeg har alltid tenkt at det ikke gir mening å bruke altfor masse tid og krefter på mennesker som åpenbart ikke vil en vel, men nå var det ikke lenger bare en tanke. Jeg kjente det så utrolig sterkt på hele meg. Viktigheten av det, på en måte. Hvorfor i all verden skal man egentlig utsette seg for den slags, gang på gang, og aldri lære noe? Jeg tenkte tanker som at: «Livet er kort. Livet vil ende. Du er en dag nærmere i dag enn det du var i går, og det gjelder for hver eneste dag du puster på denne jorden. Tenk så mye tid, krefter, tårer, sjanser og håp du har brukt på noe som bare gjør deg selv vondt. Noe som får deg til å føle deg så elendig. Hvorfor? Du har allerede sløst bort nok dyrebar tid på og indirekte såre og plage deg selv. Hvorfor fortsette? Hvorfor drive på med denne selvpiningen? Denne triste hjertetorturen? Livet kan være jævlig godt, men det gjelder å finne og fokusere på de menneskene som faktisk vil deg vel. Det nytter ikke å gi de som ikke behandler deg bra for mye makt. Det er kun du selv som taper på det. Ingen andre. Det er ditt liv som går bort i å føle deg som et ubetydelig støvkorn. Som en eller annen slitt dørmatte som bare blir tråkket ihjel. Livet er ikke for kort til å ikke gi alt og alle ustoppelig med sjanser. Livet er for kort til å gjøre nettopp dét.»

Det er også veldig naturlig å begynne og tenke over sitt eget liv og sin egen fremtidige død, eller døden generelt. Tenk at jeg en dag faktisk skal oppleve å dø. Hele meg skal bli til aske. Alle mine tusen tanker og følelser skal en dag aldri eksistere. Min personlighet. Mine minner. Alt borte vekk. Jeg skal ha en begravelse. Hvem kommer i den? Hvordan vil den være? Hva kommer presten til å si om meg og mitt liv, eller mangel på liv? Jeg skal ha en grav. Et sted folk kan gå til. Hvem vil besøke meg der? Noen jeg allerede kjenner eller noen jeg vil treffe først om noen år eller kanskje noen som ikke engang har blitt født enda? Jeg skal være ingenting. Det er utrolig rart å tenke på, og i hvert fall når man føler på det så utrolig sterkt. Det dør jo enormt med mennesker hver eneste dag, men sånn som jeg personlig har følt det så er det først når man opplever det virkelig nært at man forstår akkurat hva det innebærer, selv om man egentlig allerede vet det. Man vet det gjerne, men man har kanskje ikke virkelig følt det på hele seg tidligere. På hvor mange som blir påvirket av denne endelige avslutningen i hverdagene sine. På hvor mye sorg det faktisk eksisterer der ute i verden.

Vi tenker gjerne ikke så ofte over at vi alle skal dø en dag. At alle vi er glad i skal dø. Men for meg er den biten litt viktig. Det er ubehagelig, og ikke akkurat gøy å tenke på, men jeg tror det er viktig å ha et eller annet forhold til det. Være litt bevisst på det. Da tror jeg at man kanskje lever litt mer deretter. Selvfølgelig aldri helt som like etter et dødsfall, for hverdagen tar deg jo igjen, men det vil i hvert fall kunne ligge som en liten påminnelse et eller annet sted og muligens utgjøre en eller annen form for forskjell i livet. Det merker jeg selv. Så for meg personlig er det viktig å stoppe litt opp innimellom og tenke over disse tingene. Døden er jo en naturlig, men trist del av livet, og for min del ble enkelte ting som nevnt mye klarere i ettertid. Det blir så tydelig at det er viktig å fokusere på de menneskene som vil deg vel, og ikke minst sette pris på dem. Jeg kan ikke få sagt nok hvor viktig det faktisk er. For hvem som helst kan egentlig dø, eller ta et skritt nærmere døden når som helst. Vi tenker gjerne at vi skal bli gamle, at vi skal bli pensjonister, men hvem vet? Et dødsfall kan i enkelte tilfeller bare ta et par sekunder eller et par måneder. Hvem som helst kan komme utfor en bilulykke. Hvem som helst kan få en dødelig sykdom. Hvem som helst kan få en eller annen form for kreft. Det skjer ikke bare alt og alle andre. Senest i påsken ble jeg fortalt at moren til en nær venninne av meg nettopp har blitt diagnostisert med sistnevnte. Livet er langt skjørere enn det vi lar hjernene våre få lov til å tenke på og tro til hverdags. Derfor tror jeg personlig, og i hvert fall for min del, at det er litt viktig å tenke på disse tingene til en viss grad, av og til, slik at de gjerne ligger litt i bakhodet som en påminnelse som kan bidra til og utgjøre noe positivt på en eller annen måte fremfor noe altoppslukende som bare ender opp med å bli destruktivt istedet. Da får kanskje både livet, de små hverdagslige men superviktige gledene og menneskene i det enda mer mening enn tidligere.

Hadde vi visst at vi skulle miste en person i morgen, hva ville vi sagt til denne personen i dag da? Mest sannsynlig hva de betyr for oss. Et jeg er glad i deg innimellom skader ikke, selv om du gjerne tenker at vedkommende allerede vet det. Det er bare fint å få høre det av og til likevel, og man vet aldri når man vil si det til noen for siste gang. Man ser kanskje viktigheten av å sette pris på livet og menneskene rundt seg, kjente som ukjente, enda tydeligere ved å tenke litt sånn innimellom. Det viktigste av alt her på jorden er uansett å behandle hverandre ordentlig og ta vare på hverandre. Be kind, rett og slett. Bidra til noens smil fremfor noens hjertesmerte. Sånt betyr så mye. Egentlig alt.

// Et lite utvalg av mitt hav av tanker og følelser i forhold til det å miste et nært menneske for første gang i mitt liv. I møtet med døden er ingen tanker eller følelser verken riktige eller gale. Det er rom for alt den enn skulle fremkalle. Dette er kun min personlige opplevelse, og vi har alle våre individuelle når det kommer til noe så stort og endelig.

Name ten thousand reasons why you never wanna die and then go tell someone who might’ve forgotten

Name ten things you wanna do before you die and then go do them.
Name ten places you really wanna be before you die and then go to them.
Name ten books you wanna read before you die and then go read them.
Name ten songs you wanna hear again before you die, get all of your friends together and scream them.
Because right now all you have is time, but someday that time will run out.
That’s the only thing you can be absolutely certain about.

Think of all the things that are wrong with your life and then fix them.
Think of all the things that you love about your life and be thankful you are blessed with them.
Think of all the things that hold you back and realize that you don’t need them.
Think of all the mistakes you have made in your life and make sure that you never repeat them.
Because right now all you have is time, but someday that time will run out.
That’s the only thing you can be absolutely certain about.

Name ten thousand reasons why you never wanna die and then go tell someone who might’ve forgotten.
Try to list the endless reasons why it’s good to be alive and then just smile for awhile about them.
Soon the sun will rise and another day will come.
Soon enough the sun will set and another day will be gone.
And right now all you have is time, but someday that time will run out.
That’s the only thing you can be absolutely certain about.

– Paul Baribeau, Ten Things

I just want to pour my soul out on someone and not have to worry about the mess I’ve made

Det er så mye jeg har lyst til å dele, men ordene sitter på en eller annen måte litt fast i tankene og i halsen og i fingrene.
Hver gang jeg deler noe personlig, enten det er skriftlig eller til et levende ansikt, sitter jeg alltid igjen med en følelse av å ha sagt for mye. Sagt for mye som i at jeg bare burde holdt det for meg selv i stedet.
At det hadde vært det tryggeste å gjøre. At nå har jeg gjort meg selv sårbar. At nå har jeg gitt et annet menneske mulighet til å dømme meg og mine innerste tanker og følelser. Si sin mening på dem og mitt liv. Min personlighet.
Jeg blir redd for at andre skal tenke at jeg er svak. Teit. Dum. Mindre verdt.
Jeg blir redd for at andre som kanskje ser på ting annerledes enn meg skal endre hele sitt syn på meg.
At én enkelt mening, tanke eller følelse skal resultere i at noen ser på meg på en helt annen måte enn tidligere.
At de vil basere hele sitt inntrykk av meg på denne éne tingen jeg bare burde holdt munn om.
Gjerne fra positivt til negativt. Nå har jeg ødelagt alt, tenker jeg.

At det kun er dette éne som skal telle.
At det kun er dette éne hele meg skal baseres på.
Jeg er redd for at noen skal se på meg med andre øyne.
Jeg er redd for at noen skal endre sine følelser i forhold til meg.
Og jeg er redd for å bli sett på med himlende øyne bare av å fortelle om at jeg er redd for det.

Jeg blir så uendelig sliten av og aldri få ut et eneste ord av det som kverner bak pannelappen.
Jeg føler meg svimlende kraftløs og hodet er så bedøvende tungt.
Halsen føles tørr og irritert av alle ordene som stopper opp der.
Ordene kan gjerne lure seg ut av hjertet mitt i forkledning av følelser.
Trenge seg inn i hjernen og tvinge seg selv til å bli tenkt, men videre kommer de ikke.
De stopper opp før leppene mine får skilt seg fra hverandre.
Før munnen min får gitt lyd fra seg.
De ligger bare like under huden og murrer.
Skriker. Bråker. Stikker. Kveler. Hyler. Forstyrrer.
Vokser seg stadig større og sterkere. Mer plagsom.
Lager sår i pusterøret og en kløende følelse i brystkassen.
En ubehagelig tomhet i hele kroppen og et verkende hjerte.
Et sukk. To sukk. Men ingen lettelse.

Det gjør vondt å holde alt inne.
Kun for sine egne tanker til å registrere.
Kun for sine egne ører til å høre på.
Kun for sine egne øyne til å se bokstavene av.
Kun for sin egen munn til å uttale ordene i låste rom.

Det har blitt litt vanskeligere å puste uanstrengt.
Det er som om luften lekker ut av meg som på en ballong med hundrevis av små hull i.

Jeg har alltid vært redd for å bli sett.
Jeg har alltid vært redd for å ta plass.
Si noe jeg ikke kan få usagt. Noe jeg ikke kan ta tilbake.
I dét ordene blir sagt høyt vil det være for sent.
Det er vanskelig å vite om det man sier blir lyttet til med empati eller sympati
eller kanskje ingen av delene. Om det blir tatt på alvor eller bagatellisert.
Om man blir lyttet til med omtanke i øynene eller himlende blikk.
Om man blir lyttet til med nysgjerrighet eller likegyldighet.
Man kan aldri kontrollere andres evne til å forstå det du forteller.
Man kan aldri kontrollere om andre ser ting for det de faktisk er for dég
eller noe de selv finner opp i sine egne hoder.
Man kan aldri helt vite hva andre baserer sine meninger rundt deg på.
Om de baserer det på fakta eller noe de har fått for seg.
Om de baserer det på det du sier eller noe andre sier.
Om de baserer det på kunnskap eller noe de har hørt ét eller annet sted én eller annen gang.
Om de baserer det på dét som stemmer overens med din egen virkelighet
eller noe som virker logisk for deres egne ulike erfaringer.
Om de baserer det på dét som er din sannhet og ditt liv eller sine egne fantasier.
Og det er litt skummelt når det gjelder de litt mer vanskelige og sårbare tingene i livet.

Det er ikke meningen å være stille, men jeg er bare så redd for hva du skal tenke eller tro.

Clear these dusty eyes

En ny og litt annerledes låt fra Blackmill. Jeg har nesten ikke hørt på annet siden den ble lagt ut. Jeg elsker jo absolutt alt av Blackmill, og kanskje denne litt ekstra mye. Så utrolig vakker og avslappende. Håper forresten dere har hatt en superfin påske. Dét har i hvert fall jeg med mye fint vær, god mat, iskald solo i vinglasset til alle døgnets tider, perling av påskepynt, påskeegg fra både mamma og mormor og masse bra på TV. Har også blitt helt hekta på The Killing som jeg merkelig nok aldri har sett før. Har bare noen få episoder igjen før vi er helt ferdig med serien, og det kjenner jeg er litt trist. Elsker stemningen og karakterene skikkelig. Den anbefales! Har dere noe å anbefale, kanskje?