Guns in the summertime // Drink a cherry cola lime

Jeg har fått helt dilla på Lana Del Rey igjen, og spesielt denne låten her. Jeg får av og til sånne perioder hvor jeg så og si kun hører på enten én eller to spesielle artister, og nå i det siste har det så og si bare gått i Lana og Drake. Jeg liker nesten alt de produserer, og det er så utrolig deilig. Har alltid så mye bra å høre på, og dét er fint.

Breathe me in | Taste my words

Når man får de følelsene som er så bra at man skulle ønske man kunne overført de eksakt samme til noen andre, da føles ting fint. Sånn som når man sitter bak et flyvindu og titter ned på byer som ikke lenger ser ut som byer. Sånn som når man ser introen til favorittserien sin og hårene på armene reiser seg. Eller sånn som når man hører på musikk som virkelig får kropp og sinn til å tenke og føle sånn som lite annet kan få frem på samme måte. Sånn har denne låten fått meg til å føle det i noen måneder allerede nå, men jeg går aldri lei. Den er bare så utrolig avslappende og vakker.

Music to watch boys to

Denne er bare så utrolig vakker og avslappende. Hørte den for første gang i går, og er allerede helt frelst, jeg. Lana sitt nyeste album, som kom ut på Spotify i går, er bare så utrolig bra og behagelig å høre på, og flere av låtene vet jeg allerede vil bli nye favoritter hos meg i hvert fall. Mange av dem er veldig melankolske og vakre på en og samme tid, og det er vel den type låter jeg selv ofte faller fort for. Så absolutt verdt å sjekke ut om du liker denne type musikk!

Leaving is the hardest thing to do

Denne låten fra Jack Ü er bare helt fantastisk bra. Jeg ble så glad da jeg kom over den helt tilfeldig for noen uker siden, og siden har jeg hørt på den så og si hver éneste dag. Jeg synes stemmen er så vakker, og musikken så fengende.

Would you stay up to figure this out?

Jeg må bare dele denne fine og avslappende låten med dere. Så utrolig deilig å høre på til sent på kveld. Ellers håper jeg dere har hatt en bra helg! Jeg har bare lest, vært med venner og sett True Detective, som forresten anbefales veldig.

Nostalgia is a file that removes the rough edges from the good old days

Jeg kom for et par dager siden over Pogo’s nyeste album, og forelsket meg straks i denne herligheten. Pogo lager rett og slett musikk bare av masse ulike lyder fra forskjellige Disney, Pixar og andre gamle filmer. Jeg synes det er utrolig spesielt, men også veldig vakkert, drømmende og magisk. Jeg har lagt ut et innlegg med Pogo-favoritter tidligere her, og de er også verdt å sjekke ut. Jeg synes det er så fint å se på videoene som inneholder masse små klipp fra filmene han lager låtene utifra, og det gir meg en skikkelig bra og nostalgisk følelse. De gode minnene og følelsene overskygger for de dårlige i møte med Disney for min del, og det er ingenting som fungerer bedre på mine dårlige dager enn å sette på låter som dette. Ellers håper jeg dere har hatt en fin helg og at uken som kommer blir enda finere.

My heart’s on Mars

Litt av den fine og smårare musikken jeg drømmer meg bort til om dagene. Som jeg skriver til. Som jeg tegner til mens regnet slår mot bakken utenfor stuevinduet. Som jeg leser bøker til. Som jeg tenker til. Egentlig gjør alt mulig til.

:Awakenings:

I natt lytter jeg til avslappende musikk og tenker minst tusen tanker.
Jeg tenker på hvor stor verden er. På at jeg ikke burde la andre mennesker få bestemme hvordan jeg skal føle meg. Om jeg bare er et naivt menneske som prøver å lete etter det gode i absolutt alt. På hvor min plass her i verden er.
Jeg tenker på hvor mange oppsparte tårer det egentlig eksisterer i kjertlene innunder øyelokkene mine. At den rareste følelsen jeg har kjent på er følelsen av et dødt menneskes kalde hud mot min egen. En hud som en gang var varm.
Jeg tenker på at følelser ikke er farlig, men at de likevel kan være helt jævlig. At jeg ofte har villet sove fordi at det gjorde for vondt å være våken. At jeg alltid har et smil om munnen uansett hvor fort hjertet mitt løper.
Jeg tenker på de tusen tankene alle menneskene jeg kjenner bærer med seg i løpet av en hel dag. At jeg aldri vil få vite mer enn kanskje bare én prosent av dem. At det er så mye vi tenker og føler kun for oss selv i det stille.
Jeg tenker på at mennesker automatisk tenker samtidig som de snakker med meg. På at jeg aldri vil få vite eksakt hva andre mennesker egentlig tenker om meg når jeg deler en mening eller en følelse. At det er så mye vi tenker på samtidig som vi fører en samtale med noen. Så mye som foregår inni hodene våre uten at vi uttrykker det.
Jeg tenker på hvor mange hjerteslag det til sammen er som vandrer ved siden av hverandre og rundt hverandre i sentrum en lørdags formiddag. Alle med et liv og en bevissthet. Tanker og følelser. Opplevelser og inntrykk. Familie og venner.
Jeg tenker på at mai er de japanske kirsebærtrærnes måned. At jeg gleder meg som et barn til de blomstrer for fullt og gjør sentrum og gatene i nabolaget mitt rosa og eventyrlig. At de er noe av det vakreste i hele verden.
Jeg tenker at det er på tide å ta opp igjen tapte interesser. Jeg vil fotografere. Jeg vil skrive. Jeg vil tegne. Jeg vil alt.

Jeg tenker på at jeg har hatt fire år med høst i hodet, og at hjernen min endelig føler seg klar for sommeren som kommer.

Clear these dusty eyes

En ny og litt annerledes låt fra Blackmill. Jeg har nesten ikke hørt på annet siden den ble lagt ut. Jeg elsker jo absolutt alt av Blackmill, og kanskje denne litt ekstra mye. Så utrolig vakker og avslappende. Håper forresten dere har hatt en superfin påske. Dét har i hvert fall jeg med mye fint vær, god mat, iskald solo i vinglasset til alle døgnets tider, perling av påskepynt, påskeegg fra både mamma og mormor og masse bra på TV. Har også blitt helt hekta på The Killing som jeg merkelig nok aldri har sett før. Har bare noen få episoder igjen før vi er helt ferdig med serien, og det kjenner jeg er litt trist. Elsker stemningen og karakterene skikkelig. Den anbefales! Har dere noe å anbefale, kanskje?

don’t forget the songs that made you cry and the songs that saved your life pt. I

Låter som dette er virkelig som terapi for meg. Bedre enn terapi, til og med. Jeg blir oppriktig glad, avslappet, inspirert og håpefull på innsiden, og jeg får en følelse av at alt forhåpentligvis vil gå bra til slutt. Uansett. Musikk, altså.